Hvor mye trenger du for å gå av med pensjon? 4 %-regelen forklart

Multipliser årlige utgifter du forventer i pensjonisttilværelsen med 25. Det er 4 %-regelen: målet er årlige utgifter delt på 4 %, og det er det samme som å multiplisere med 25. Hvis du forventer å bruke 40 000 dollar i året, peker regelen mot 1 000 000 dollar. Regelen bygger på historiske data fra det amerikanske markedet, og er et utgangspunkt for planlegging, ikke et løfte.

PensjonskalkulatorHvor mye trenger jeg til pensjon?Gjør det gratis

Regnestykket

Mål = årlige utgifter ÷ uttaksrate. Ved en uttaksrate på 4 % er deling på 0,04 det samme som å multiplisere med 25. Altså:

30 000 dollar i året krever 750 000 dollar.
40 000 dollar i året krever 1 000 000 dollar.
60 000 dollar i året krever 1 500 000 dollar.

En lavere uttaksrate krever mer sparing. Ved 3,5 % krever 40 000 dollar i året 40 000 ÷ 0,035 = 1 142 857 dollar. Derfor er valget av uttaksrate like viktig som selve utgiftsnivået.

Hvor 4 % kommer fra

I 1994 publiserte William Bengen artikkelen «Determining Withdrawal Rates Using Historical Data» i Journal of Financial Planning. Han testet en portefølje med amerikanske aksjer og obligasjoner mot den faktiske avkastningshistorien, med start i ulike år. Han spurte hvor mye en pensjonist kunne ta ut det første året, og deretter øke beløpet med inflasjonen hvert år, uten å gå tom i løpet av 30 år. For den verste perioden i historien var svaret omtrent 4 %.

I 1998 publiserte Cooley, Hubbard og Walz en studie, ofte kalt Trinity-studien. De testet en rekke uttaksrater mot historiske data fra USA og telte hvor ofte hver av dem holdt. For porteføljer med minst halvparten i aksjer holdt det å ta ut 4 % av startbeløpet det første året og øke beløpet med inflasjonen, i 30 år i nesten alle periodene de undersøkte, men ikke i alle.

Hva regelen sier, og hva den ikke sier

Regelen oppsummerer historien til ett land. Den er ikke en markedslov. Husk disse begrensningene:

Tid. Studiene så på omtrent 30 år. Hvis du trenger 40 eller 50 år med pensjonisttilværelse, er en lavere rate det mer forsiktige valget.
Markeder. Studiene brukte historisk avkastning i USA for en blanding av aksjer og obligasjoner. Andre land og andre blandinger har hatt en annen historie, og fremtidig avkastning er ukjent.
Før skatt og gebyrer. Skatt på uttak og investeringsgebyrer reduserer det du faktisk beholder. Tallene tar ikke hensyn til dem.
Utgifter. Regelen forutsetter at uttakene øker med inflasjonen hvert år. Noen bruker mer tidlig og mindre senere, og det endrer svaret.
Annen inntekt. Pensjon eller statlige ytelser dekker en del av utgiftene dine. Trekk fra den garanterte inntekten først, og bruk deretter regelen med 25 ganger på gapet som gjenstår.

Dette er opplysning, ikke finansiell rådgivning. En planlegger som kjenner hele situasjonen din, kan gi deg et bedre svar enn en tommelfingerregel.

Tenk i dagens penger

Penger i fremtiden kjøper mindre fordi prisene stiger. For å sammenligne rettferdig, trekk inflasjonen fra avkastningen. Realavkastningen er:

realavkastning = (1 + avkastning) ÷ (1 + inflasjon) − 1

Med 5 % avkastning og 2 % inflasjon blir realavkastningen 1,05 ÷ 1,02 − 1 = 0,0294, eller omtrent 2,94 %. Å trekke fra (5 − 2 = 3 %) gir et nesten likt, men litt for høyt tall, og avstanden øker når tallene blir større.

Når du regner i dagens penger, holder målet og veksten seg i samme enhet. Hvis du lar sparepengene vokse med realavkastningen og sammenligner resultatet med et mål i dagens priser, stemmer de to med hverandre. Hvis du lar sparepengene vokse med nominell avkastning og sammenligner med dagens priser, ser svaret bedre ut enn det er.

Et regneeksempel

Start med 100 000 dollar spart og legg til 1 000 dollar i måneden. Anta 5 % avkastning og 2 % inflasjon, som gir en realavkastning på 2,94 % i året. Målet er 1 000 000 dollar, som dekker 40 000 dollar i året til 4 %.

Hver måned vokser saldoen med den månedlige tilsvarende realavkastningen, omtrent 0,24 %, og deretter legges 1 000 dollar til. Når du regner måned for måned, når saldoen 1 000 000 dollar etter 420 måneder, altså 35 år.

Endre én ting om gangen:

Legg til 500 dollar mer i måneden, til 1 500. Målet nås på 28 år.
Planlegg 30 000 dollar i året i stedet for 40 000. Målet synker til 750 000 dollar, som de samme 1 000 dollarene i måneden når på omtrent 28 år.

Hva som flytter svaret mest

Utgifter. Målet er 25 ganger årlige utgifter, så hver 1 000 dollar mindre i året reduserer målet med 25 000 dollar. Dette er den største faktoren, og den du kan styre mest direkte.
Månedlig sparing. Penger som spares tidlig har flest år på seg til å vokse, så et høyere månedlig beløp forkorter tiden mye.
Avkastning og inflasjon. De bestemmer realavkastningen, og små forskjeller blir store over flere tiår.

Budsjettkalkulatoren hjelper deg å anslå årlige utgifter. Rentesrenteregneren viser hvordan vekst fungerer før inflasjonen trekkes fra, noe som er nyttig for å sammenligne med det reelle tallet.

Steg

Anslå årlige utgifter i dagens penger med Budsjettkalkulatoren.
Trekk fra eventuell garantert inntekt du regner med, for eksempel pensjon.
Multipliser resten med 25. Det er målet.
Fremskriv sparingen din med Pensjonskalkulatoren, som regner i dagens penger og viser alderen da målet nås, samt et diagram over saldoen.
Test en lavere uttaksrate, en lengre pensjonisttilværelse og et lavere utgiftsnivå, og se hvor mye hver endring flytter datoen.