Rentesrente med månedlig sparing: slik virker veksten

Rentesrente er rente på rente. Hver periode får saldoen rente, og renten legges til saldoen, slik at den også gir avkastning i neste periode. Formelen er A = P(1 + r/n)^(nt), der P er startbeløpet, r den årlige renten som desimaltall, n antall renteterminer per år, t antall år og A det endelige beløpet. Rentesrenteregneren legger til månedlige innskudd, noe den enkle formelen ikke dekker, og viser en tabell år for år.

RentesrenteregnerHva vokser sparepengene mine til?Gjør det gratis

Formelen, steg for steg

Ta 10 000 kroner med 5 % rente per år, rentetilskrevet månedlig, i 10 år. Renten per måned er 0,05 ÷ 12, og antall måneder er 10 × 12 = 120. Altså A = 10 000 × (1 + 0,05/12)^120. Månedsfaktoren er omtrent 1,00417, og opphøyd i 120 er den omtrent 1,64701. Multipliserer vi med 10 000, blir resultatet 16 470,09. Regneren gir samme tall for disse verdiene.

En kontroll til: 1 000 kroner med 10 % rente per år, rentetilskrevet årlig, i 2 år blir 1 000 × 1,10 × 1,10 = 1 210,00. Renten i år to beregnes av renten fra år én, og derfor blir totalen mer enn de 1 200 kronene enkel rente ville gitt.

Hva renteterminene betyr

Renteterminer er hvor ofte renten legges til saldoen: årlig, kvartalsvis, månedlig eller daglig. Hyppigere tilskrivning gir litt høyere avkastning med samme nominelle rente, fordi renten begynner å tjene rente tidligere. Forskjellen er liten. En nominell rente på 5 % gir en effektiv årsrente på 5,00 % ved årlig tilskrivning, 5,12 % ved månedlig og 5,13 % ved daglig. Hyppigheten gir omtrent en tidel prosentpoeng. Renten og tiden betyr mye mer. Å gå fra 5 % til 6 % er en mye større endring enn å gå fra månedlig til daglig, og ti år gjør mer enn fem.

Når du sammenligner to sparekontoer, se derfor først på renten, og på effektiv årsrente hvis tilbyderen oppgir den. Renteterminene er en detalj å sjekke, ikke hovedpoenget.

Legge til månedlige innskudd

Fast sparing endrer bildet. Regneren legger til hvert innskudd på slutten av hver måned. Med standard annuitetsformel gir 100 kroner i måneden med 5 % rente, tilskrevet månedlig, i 10 år, startende fra null, omtrent 15 528 kroner. Det er 12 000 kroner som er betalt inn, og omtrent 3 528 kroner i rente. Dette tallet er regnet ut for hånd med formelen, som en illustrasjon, og er ikke resultatet fra verktøyet.

To ting følger av dette. Mesteparten av sluttbeløpet er penger du har betalt inn selv. Og renten på tidlige innskudd har lenger tid til å vokse enn renten på sene. Et innskudd i første år tjener her nesten ti år, mens et innskudd i siste måned nesten ingenting. Derfor betyr det gjerne mer å starte tidlig enn å spare et større beløp sent.

72-regelen

For et raskt overslag deler du 72 på den årlige renten i prosent. Svaret er omtrent hvor mange år det tar før pengene dobler seg. 72-regelen forklarer hvor tallet kommer fra. Ved 6 % blir 72 ÷ 6 = 12 år. Den eksakte verdien for 6 % er omtrent 11,9 år, så regelen treffer godt. Ved 10 % gir regelen 7,2 år, mot eksakt 7,27. Regelen er mest nøyaktig ved moderate renter, og den avviker mer fra den sanne verdien ved svært høye renter.

Inflasjon: den reelle avkastningen

En saldo som vokser med 5 % i året gir ikke 5 % mer kjøpekraft hvis prisene også stiger. For å anslå reell avkastning deler du (1 + nominell rente) på (1 + inflasjonsrate) og trekker fra 1. Hvis en konto gir 5 % og prisene stiger med 3 %, er den reelle gevinsten omtrent 1,94 %, fordi 1,05 ÷ 1,03 − 1 er 0,0194. Regneren viser nominelle tall, så juster selv hvis du vil ha et realverdibilde.

Hva regneren ikke gjør

Regneren forutsetter én fast rente for hele perioden. Den modellerer ikke skatt, gebyrer eller avkastning som beveger seg opp og ned, slik aksjer gjør. Dette kan endre resultatet mye, og en fremskrivning med fast rente kan få en svingende investering til å se jevnere ut enn den er. Se på resultatet som regning med en oppgitt rente, ikke som en prognose.

Dette er generell informasjon, ikke investeringsrådgivning. Hvis du skal bestemme hvor pengene skal plasseres, sjekk vilkårene med en autorisert rådgiver eller tilbyderens offisielle dokumenter.

Når du låner, virker renten mot deg i stedet. Lånekalkulatoren viser månedlige terminbeløp og total rente på et lån. Prosentkalkulatoren hjelper deg når renter er oppgitt på ulike måter, og du må sammenligne dem.

Slik gjør du det med fixmint

1. Skriv inn Startbeløp, og eventuell fast sparing under Månedlig innskudd.
2. Skriv inn Årlig rente %, og velg År, fra 1 til 100.
3. Velg Årlig, Kvartalsvis, Månedlig eller Daglig under Rentetillegg. Månedlig er standard.
4. Les sluttsaldoen, og åpne År for år for å se saldoen på slutten av hvert år.

Raske svar

Hva er formelen? A = P(1 + r/n)^(nt). Del den årlige renten på antall terminer per år, opphøy resultatet i det totale antallet terminer, og multipliser med startbeløpet.

Slår månedlig tillegg årlig med mye? Ikke mye. Ved 5 % er forskjellen omtrent 0,12 prosentpoeng per år.

Når begynner et månedlig innskudd å tjene rente? Regneren legger det til på slutten av hver måned, så det tjener rente bare for månedene etter at det er betalt inn.