APR og rente: hvilket tall viser lånets reelle kostnad

Renten er prisen for å låne pengene, beregnet på saldoen du fortsatt skylder. Effektiv rente, APR, er et bredere tall. Den tar også med visse gebyrer som långiveren krever, og fordeler dem over lånet, slik at den viser mer av den årlige kostnaden. Når to långivere tilbyr deg samme beløp og løpetid, sammenlign APR, ikke rentesatsen. I mange land må långivere oppgi APR, men reglene for hvilke gebyrer som skal telle, er ulike.

Hvorfor de to tallene er ulike

Ta et lån på $10 000 med 6 % i året, nedbetalt over fem år, med et etableringsgebyr på $300 som trekkes fra beløpet ved start. Du får utbetalt $9 700, men terminbeløpene regnes ut på hele $10 000 til 6 %. Renten er fortsatt 6 %, fordi det er grunnlaget for terminbeløpene. APR stiller et annet spørsmål: hvilken enkelt årlig rente gjør at terminbeløpene tilsvarer de $9 700 du faktisk fikk utbetalt?

Regnet slik blir terminbeløpet $193,33 i måneden i 60 måneder, og APR blir omtrent 7,3 %. Dette tallet er den månedlige renten multiplisert med 12. Noen land annualiserer i stedet den effektive månedsrenten, som for samme lån gir omtrent 7,5 %. Begge metodene brukes, så tallene kan bare sammenlignes når begge tilbudene bruker samme metode. Spør hvilken metode et tilbud bruker, før du sammenligner.

Gebyret endrer ikke månedsbeløpet i dette eksempelet, men det endrer hva lånet faktisk koster. Dette gapet er det APR skal vise. Hvilke gebyrer som regnes med, og hvordan de fordeles, er fastsatt av reglene i hvert land. Bruk derfor APR-en som står i tilbudet, ikke en du regner ut selv.

Hva månedsbeløpet avhenger av

Månedsbeløpet avhenger av tre ting: hvor mye du låner, rentesatsen og løpetiden. Det kommer fra denne formelen:

betaling = P × r ÷ (1 − (1 + r)^−n)

Her er P beløpet du låner, r er den månedlige renten (den årlige renten delt på 12 og på 100), og n er antall månedlige betalinger. Formelen bruker rentesatsen, ikke APR, fordi gebyrer som betales separat, ikke er en del av nedbetalingsplanen. Et gebyr som legges til lånesaldoen, øker derimot betalingen, så sjekk hvordan hvert gebyr behandles. Hva et lån koster gjennomgår den samme formelen med et fullstendig eksempel.

For $200 000 til 6 % over 30 år er månedsbeløpet $1 199,10. Den første betalingen går mest til renter. Ved 6 % i året er renten for én måned på $200 000 lik $1 000,00, så bare $199,10 av de $1 199,10 reduserer gjelden. Andelen som går til saldoen, øker hver måned etter hvert som saldoen synker, og derfor føles tidlige nedbetalinger trege.

Kortere løpetid gir høyere måneds­beløp, men lavere totalt

Det samme lånet på $200 000 til 6 % gir disse resultatene for to løpetider:

Betalingen over 15 år er omtrent 41 % høyere hver måned. Den totale renten er under halvparten av tallet for 30 år. Renten beregnes av saldoen, og et 15-årig lån nedbetaler saldoen på halve tiden, så det blir langt færre måneder der renter kan samle seg opp.

Dette er et valg om kontantstrøm. En kortere løpetid krever mer rom i månedsbudsjettet. En lengre løpetid senker betalingen, men legger til renter for hvert ekstra år. Lånekalkulatoren viser både månedsbeløp og total rente, med en saldo år for år, slik at du kan sammenligne løpetider med dine egne tall. Den tar ikke med gebyrer fra långiver eller forsikring, så totalene er bare renter og terminbeløp.

Sammenligne to tilbud

1. Sørg for at beløp og løpetid er like. En APR sammenligner bare like ting.
2. Sammenlign APR-ene, og spør deretter hvilke gebyrer som er med i totalen hver långiver oppgir, og hva som er utelatt.
3. Legg inn renten i lånekalkulatoren for å se månedsbeløp og total rente. Disse totalene inkluderer ikke gebyrer, så legg dem til separat når du vurderer tilbudet.
4. Hvis du planlegger å betale ekstra hver måned, viser guiden om ekstra innbetalinger hvordan det endrer totalen.
5. Hvis du planlegger å betale tidlig, slå opp eventuelle gebyrer for det. De er ikke alltid med i hovedtallene.

Spesialtilfeller

• Flytende rente. En APR oppgitt for et lån med flytende rente forutsetter at renten blir der den er. Hvis renten endrer seg, endrer den reelle kostnaden seg også.
• Introduksjonsrenter. En lav startrente kan etterfølges av en høyere. Spør hvilken rente som gjelder etter introduksjonsperioden, og regn ut betalingen med den renten.
• Rentefrie avtaler. En avtale uten rente kan likevel ha gebyrer. APR viser disse gebyrene, mens rentesatsen ikke gjør det.
• Månedlige og årlige renter. En månedlig rente på 0,5 % er ikke det samme som en årlig rente på 0,5 %. Multipliser en månedlig rente med 12 for å få det årlige tallet, slik APR i dette eksempelet er beregnet.
• Avrunding. Långivere runder av hver betaling til nærmeste øre, så en eksakt beregning kan avvike fra bankens nedbetalingsplan med noen øre.